Det er interessante tider vi lever i. De som følger med i den religiøse dabatt vil se at kristenfolket blir mer og mer politisk og sosialt engasjert. Og de gjelder ikke bare de tradisjonsbundne krsitelige organisasjoner. Der kan en ikke forvente seg noe annet. Men så skal pinsekraften også kanaliseres i samme spor. Man blir mer og mer samfunnsbevisst og vil tilsynelatende bygge et tusenårsrike og gudsrike på jorden uten det foregående oppgjør.men bibelens ord står fremdeles ved makt, hvor en dom over Babylon og sjøgedøtrene hennes samt en total forkastelse og dom over all politikk finner sted før Jesus og hans hellige tar riket i eie og styrer jorden. La oss ikke glemme dette, slik at vi engasjerer oss på fejl front. De religiøse bladene og tidsskriftene er fulle af villedende og ubibelske ideer. Egyptens Farao så også hemmligheten ved å engasjere Abrahams barn i sitt samfunnsnyttige arbejde. De slet og strevet under verdens entreprenører og ble bare mer og mer optatt inntil der ikke var krefter tilovers til gudstjenesten. Slik ser jeg vår tids kristne, som utslitt og uttappet kommer fra kommunestyremøter, bystyremøter, komitemøter, stortingsmøter, foreningsmøter, støtteforeninger, idrettsforeningsmøter, o.a. Her kan de preke og være engasjert. Men når de kommer på vekkelses møter er de tavse. Det åndelige livet forsvant i Farao ́s samfunnsnyttige arbeide. Eller de kommer fra Babylon, der alle har gått sammen i ett religiøst foretagende. Et felleskristelig tårn, som rekker til himmelen. Forsløvet kommer tidligere brennende kristne fra fellesmøtekomiteer, kristelige fellesutvalg og planleggingskomiteer. Bror og søster, kom deg ned fra tårnet de bygger, før Herren river det ned.
La oss kaste oss som aldri før ind i kampen for det fulle evangeliet. La ingen skremme deg. Hverken Farao eller Babylon har noe krav på din indsats. La oss tjene gud af hele vort hjerte. Tiden er kort. Natten kommer, da ingen kan arbeide. La oss benytte den beleilige tid og søke Herren.
T.T.