Korskulturen:
Korset – der Jesus led døden.
Det har i alle år undret meg at de kristne dyrker korset og tidlig tok jeg afstand fra dette. De kristne, med paven i spissen, har tilegnet korset en nærmest magisk kraft. Med korset gikk presten mot spøkeri, åndsmakter og annet djevelskap. Med korsets tegn ble arvesynden fordrevet fra spedbarnet og syndsforlatelse gitt den døende. Presten tegnet korset i luften under kirkeliturgien, ved altertjeneste og velsignelsen ute på kirkegården over liket. Pavekirken er fylt med kors og krusifikser overalt. Og folket tok korset med seg hjem. Det ble montert inn i vinduer og dører og sydd, brodert og malt som dekorasjon på vegger og klær. Og korstogsfarere, riddere og alle slags soldater hadde korset på rustning og våpen. Og korset ble designet som smykke i alle slags fasonger og i alle slags metaller like til det edleste gull. Det ble plassert på talerstoler og fondvegger, altertalver og i glassmalerier, på salmebøker og bibler. Korset har vunnet terreng og finns overalt, endog i vårt fremste symbol – flagget. Men “ordet om korset” taper terræng. Korskulturen har sitt opphav i den katolske kirke og har intet med skriften og sann gudstro å gjøre. Den er et fremmedelement og innføring av et symbol ingen av apostlene kjente til. De hadde fått overlevert av Jesus to symboler – nattverd og dåp, intet annet. Den katolske kirke innførte korssymbolet i henhold til Milan-kunngjøringen i år 312 e.Kr. ingen korssymboler verken i katakombene eller andre steder kan dateres til før dette årstall. Først i det 6.århundre ble korset gjenstand for tilbedelse.
Kors – Tre:
Den greske grunntekst bruker ordet “xulồn” som simpelthen betyr “tre, tømmerstokk”. Se Ap.gj.5.30: “Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre”. “Og da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav”. “Og vi er vidner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo ihjel, idet de hengte ham på et tre.” Og 1.Pet.2.24: ” han som bar våre synder på sitt legeme op på treet.”
De fleste gangene er det greske ordet “staurồs” brukt. Ordet betyr: “en oppreist stake, mast eller påle”. Disse greske ord brukes 74 ganger i det N.T. Aldri er der brukt noe ord som betegner det “kristne” kors. Og Jesus sier selv til Nikodemus i Jóh.3.14: “likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, SÅLEDES skal Menneskesønnen ophøies,”. Og hvordan skjedde det? Se 4.Mos.21.8: “: Da sa Herren til Moses: Gjør dig en seraf-
slange og sett den på en stang.”(Hebr. “néc” = flaggstang/påle) SÅLEDES ble Jesus korsfestet.
Der er intet som beskriver at Jesus døde på et kors slik kirkene fremstiller det. Ordet “staurồs” og “xulồn” var på Jesu tid velkjente ord. Apostlene som inspirert av Den Hellige Ånd skrev beretningene, visste nøyaktigt hvilket ord de skulle bruke for å beskrive hendelsen. I Ezra bok 6.11. finnes det samme ordet “xulồn” i den greske septuaginta: “…en “bjelke” og på den skal han henges opp og nagles fast.” Se hvordan Gud beskriver det i 5.Mos.21.22.
De første kristne så på korset som et “forbannelsens tre”. At kristne skulle bruke det som pynt runt halsen og i ørene, i flagg eller i gudstjenesten var utenkelig. Gal.3.13: “Forbannet er hver den som henger på et tre.” At torturinstrumentet hvor vår elskede brudgom døde skulle bli brudens smykke er absurd!
Korstegnet:
Korstegnet er i den katolske kirke et Alfa og Omega. Med fingeren tegner presten et kors i luften. Og denne avskyelige handling har forplantet seg helt inn i de karismatiske pinsemenigheter. I den katolske kirke kan ingen bønn bes, ingen gudstjeneste starte og nær sagt ikke et skritt bli tatt uten korstegnet. Tegnet sees på som et middel mot frykt, fristelse og alle farer. Katolske idrettsutøvere tegner seg med korset før de konkurrerer. For dem er det ikke “forbannelsens tre” de tegner før skihoppet, boksekampen eller fotballkampen, men et overtroisk lykkebringende tegn. Korstegnets magiske effekt finns ikke i Bibelen. Korstegnet kommer fra Babylons gamle mysteriereligion. Ikke underlig at den katolske kirke , Babylon den store skjøge og hennes døtre bruker det hyppig. Kirkenes korstegn kommer fra den Kaldeiske og Egyptiske Tau – som er den originale form av bokstaven T – forsokstaven i navnet Tammus. Den mystiske T ble avmerket på pannen ved dåpninnvielsen, akkurat som ved barnedåp i dag. Av og til ble T ́en kombinert med en sirkel, solgudsymbolet. Slike sol – kors bruges i kirken. T – symbolet ble kalt “Crux ansata – livets tegn”. Du fant det på de babyloniske presteklærne og tegnet ble båret av Osiris og alle de egyptiske gudene og siden på de katolske og protestantiske prestekjoler. De babyloniske kvinner bar T – symbolet som øresmykke eller i et kjede rundt halsen. Dette babyloniske korset finns i nær sagt alle hedenske religioner. Alt har jo sitt opphav der. Kelterne og Druidene brukte det lenge før Jesus Kristus døde og da katolikkene kom til Meksiko fant de til sin forskrekkelse store stenkors, antagelig til ære for regnguden. Og de samme hedenske kors i mange varianter, endog med knopper, friske skudd og blomster som skyder ud fra korset, finner vi i dag i Rom,
akkurat som de var i Babylon. Forbannelsens tre skyder nye skudd – tænk det! Tertullian, treenighetslærens “far” introduserte korstegnet, og da som en T. Tammus var den første falske Messias.
La oss konsentrere oss om “Ordet om korset” og la skjøgen og hennes døtre identifisere seg med babylons kjennetegn.
T.T.