Omanfyri tekstur, er ein sangur hjá Aage Samuelsen. Hetta er ein av teimum mongu ógvuliga góðu og andans fyltu sangunum hjá honum. Fólk kunnu meina tað tey vilja um Aage. Hann var eitt veikt menniskja sum mong onnur, og hansara feilir komu fyri dagin. Ikki varð skaðin minni við at óndsinnaðir journalistar løgdu meira brenni til bálið. Men táið tað er sagt, so skulu vit minnast til, at Guds mangfoldiga náði reisti hann fer aftaná fer. Og hvat hevur tú menniskja at rósa tær av, at tú stendur? Harrin hyggur at hjartanum!
Eingin ivi skal vera frá mínari síðu, at eg virði hansara arbeiðið og seti hansara sangir og tekstir ógvuliga høgt. Sangirnir og lovsangirnir ídag náða ikki upp til øklarnar í teksti og andans fyllu móti Aaga Samuelsen. Hansara sangir minna ikki um eina døgnflugu, men eru haldbarir og slitsterkir. Hann hevði gudgivin evnir at lyfta í sangi, og atmosferan var á einum slíkum niveau, at himmalin sang við!
Skriftin lærir meg og teg: ”Men henda skatt hava vit í leiríløtum, fyri at hin ómetaliga kraft skal vera frá Gudi og ikki frá okkum.” 2.Kor.4.7. Mong, tíanverri hyggja at íløtunum, men eg velji at hyggja at skattinum, ið Gud brúkti. Ídag síggja íløtini út til at vera úr jarni, kopari, stáli o.s.fr. Tað eru Hr. Og Frú Pastor ditt og datt…Leiðslupør…Doktor Theo…Fólk, ið hava verið á Bíbilskúla hjá Brian Houston og Bill Johnson og Ulf Ekman. Men fyri ein ynkverdigur skattur. Eingin kraft og als eingin Bíbliunnar Gud.
Mátti Harrin hjálpt, at vit verða vard í Orðinum og Andanum til endurloysingardagin, Amen!
Her er sangurin:
Gå på evangelisk møte, var for meg utenkelig. Be til Gud og bli en kristen, var det ingen mening i. Tenk å ligge der på kne og rope høyt ”Halleluja!” Nei, en sådan læresetning vil jeg holde meg ifra.
Jeg er døpt som ganske liten i en kirke pen og stor. Og jeg tror på Gud i himlen, jeg som alle andre tror. Jeg gjør godt mot alle menn’sker, er så pen og pyntelig. Så å bli noe bedre enn meg, det syntes jeg var vanskelig.
Men en kveld jeg satt alene, fikk jeg plutselig slik trang. Til å gå på pinsemøte, for å høre spill og sang. Og jeg gjorde som jeg tenkte, og tok plass på siste benk. Mens de talte og de sang, så blev jeg mer og mer fortenkt.
Predikanten gjentok gang på gang, du fødes må på ny. Ingen kommer inn i himlen på sitt gode navn og ry. Egen gjerning duger intet, ei litt vann fra prestens hånd. Skal du frelses må du fødes ved den gode Hellig Ånd.
Denne tale gikk som piler, like til mitt hjerte inn. Og jeg kjente hvordan Herren bøyde ned mitt stive sinn. Aldri før jeg hadde sett at jeg så stor en synder var. Før enn jeg fikk skue Jesus Kristus, morgenstjernen klar.
Det som før var meg en gåte, blev nu meg en virk’lighet. Alt mitt eget ble fordrevet av Guds store kjærlighet. Og jeg kjente jeg ble løst og fri fra tvilens sterke bånd. Mens mitt hjerte strømmet over og det jublet i min Ånd.
Og av nåde fikk jeg følge Frelseren i dåpens grav. Siden fikk jeg selve pantet, da han Åndens dåp meg gav. Og nå priser jeg min Herre, roper høyt ”Halleluja!” Og den læren jeg nu har, den vil jeg aldri gå ifra!
Hallur Sørensen